Hva betyr det at en hund er «stambokført»? Hva må til? Og hva er en «åpen» og «lukket» stambok?
At en hund er stambokført, betyr at den er av en anerkjent rase, og registrert i et internasjonalt hunderegister etter egne regler. Det betyr også at man – som oftest – har en oversikt over hundens forfedre i minimum tre generasjoner bakover. «Stambokført» er dermed synonymt med «registrert».
En hund som er stambokført i Norsk Kennel Klub vil ha et registreringsbevis som er godkjent av Norsk Kennel Klub og FCI (den internasjonale kennelklubben), og utstyrt med begge disse organisasjonenes logo. Den vil ha et registreringsnummer som består av en landskode (NO), fem tall samt året den er registrert, eks. NO 12345/23.
En hund kan stambokføres på tre ulike måter:
- Kullregistrering i NKK
- Import-registrering
- Gjennom åpen stambok
Ved kullregistrering er begge foreldredyrene selv registrert i NKK, eventuelt i en utenlandsk samarbeidende kennelklubb, f.eks. Svensk kennelklubb. De må være av samme rase. Alle raser har et internasjonalt rasenummer. Det gjør det mulig å identifisere rasen, uavhengig av språk, noe som er viktig da det skjer mye avl over landegrensene. Foreldredyrene må også oppfylle eventuelle helsekrav for rasen, f.eks. er det for mange raser obligatorisk med kjent status for hofteleddsdysplasi.
Valpene får tildelt sitt eget stamboknummer når oppdretteren melder inn kullet. Før registreringen kan fullføres og registreringsbevis utstedes, må valpene være ID-merket hos veterinær. Samtidig kobles valpens ID-nummer opp mot stamboknummeret. Slik garderer man seg mot forfalskninger og feilregistreringer.
NKKs stambokregister er godkjent av FCI. Det betyr at opplysningene som kommer frem i registreringsbeviset, blir godtatt av øvrige FCI-land. Hvis hunden blir solgt til et annet land, eller den brukes i avl i et annet land, blir opplysningene om hundens avstamning automatisk godkjent, og den blir innført i det nye landets stambokregister.
Import-registrering
Mange hunder blir importert til Norge fra utlandet hvert år. Da må de omregistreres i NKK. Da legges opplysningene om hunden og dens avstamning, som fremkommer på det nasjonale, godkjente registreringsbeviset, inn i NKKs register.
Hva er «åpen» og «lukket» stambok?
Hvis stamboken er «lukket», betyr det at kun hunder med kjent, registrert avstamning i minst tre generasjoner kan tas inn i stamboken.
Hvis stamboken er «åpen», finnes det er mulighet for å ta hunder inn uten kjent eller registrert avstamning. Det vil gjelde spesielle prosedyrer for å få dette til. Hunden må alltid «mønstres», det vil si, vises frem for rasekyndige personer, nesten alltid hundedommere, som vurderer hundens eksteriøre og rasemessige trekk. Hunden må være gjenkjennbar som den rasen den skal registreres som. Videre stilles det krav til bruksmessige kvaliteter.
Hunder som har «åpen stambok» er hunderaser som gjennom lang tid har vært brukt til sitt tradisjonelle arbeid, som gjeting eller trekking. Det finnes en stor populasjon som er i praktisk bruk den dag i dag, uten av de nødvendigvis har vært stambokførte. Det er disse hundene som kan mønstres inn i stamboken. I Norge er det i dag «åpen stambok» for fem raser: De tre lapphundrasene, grønlandshund og border collie.
I debatten omkring hundeavl etterlyses tidvis «åpne stambøker». Men det fordrer nesten alltid at det finnes en populasjon med uregistrerte, ensartede hunder som er tilgjengelige, og som man regner med har samme opphav som de registrerte. En slik populasjon finnes ikke for de fleste andre rasers vedkomne. Men det er mulig, etter søknad, å «åpne» stamboken for hunder som f.eks. er et resultat av planlagt, organisert krysningsavl. Det har nylig skjedd med Norsk lundehund.
Se film om lapphundrasene og åpen stambok her.