Hva er premissene for å drive produksjonsdyravl kontra hundeavl? Hva er overførbart, og hva er det ikke? I denne artikkelen skal vi redegjøre for premissene.
Produksjon versus prestasjon
Produksjon
En grunnleggende forskjell er at produksjonsdyr avles for – nettopp – produksjon. Det kan være produkter som egg, melk, kjøtt, skinn eller ull. Dette er forholdsvis lett målbart. Det kan telles, veies og måles. Hvor mange liter melk gir en ku? Hva er den gjennomsnittlige slaktevekten på gris, sau eller storfe? Hvor mange kilo ull gir hver enkelt sau?
I tillegg måler og registrerer man forhold som påvirker produksjonen. Hvor friske er dyrene, f.eks. målt i antibiotikabruk eller annen medisinering? Hvor holdbare er de, f.eks. med hensyn til beinbygning, halthet etc? Hva slags temperament har de, med tanke på at de skal være håndterbare og ikke til unødvendig fare for bonden? Hvor mye mat behøver hvert enkelt dyr i løpet av sitt liv?
Prestasjon
Hunder avles ikke for produksjon. De avles for prestasjon. «Prestasjon» er et vidt begrep. Hunder avles for spesifikke oppgaver, som jakt, søk, gjeting, tjenestehundoppgaver av ulikt slag – men man må også regne funksjonen som familiehund, selskapshund og turkamerat som «prestasjon». Det er tross alt funksjonen til det klare flertall av norske hunder.
Prestasjon er i mye mindre grad enn produksjon målbart. Og i veldig stor grad vil prestasjonen være påvirket av miljø, oppvekst og trening. Utfordringene med å skille mellom arv og miljø vil være store. Man kan selvfølgelig måle i hvor stor grad en hund lykkes med oppgaven som politi- eller førerhund, eller hvor flink den er til å finne vilt på jakten, eller hvor ivrig den er til å trekke. Og man kan søke å finne arvelige faktorer som kan registreres. Men hvor god en hund er til å være selskapshund, familiehund eller turkamerat er en faktor som knapt er målbar. Her vil ulike personers oppfatning av en og samme hunds prestasjon kunne variere sterkt.
Registrering av massedata
Massedata er et godt hjelpemiddel i avl av produksjonsdyr. Man har store besetninger som vokser opp og utvikler seg under like forutsetninger. Alle individer har de samme omgivelser, går på samme underlag, fôres og behandles på samme måte. Mange har også forholdsvis korte liv, spesielt dyr som brukes i kjøttproduksjon. Man vil ganske raskt finne ut om dyra produserer i den grad man ønsker det, og om de har den helse og adferd man ønsker.
Med store populasjoner kan man også drive avl i stor skala. Ved avl av griser og fjørfe er det vanlig med populasjoner på hundrevis, kanskje tusenvis av dyr hos en enkelt produsent. Ett enkelt hanndyr kan, ved hjelp av inseminasjon, få hundrevis av avkom på relativt kort tid. Da får man også, ganske raskt, foretatt en evaluering av avkommene, både når det gjelder produksjonsevne og helse.
Hold av produksjonsdyr medfører sjelden en emosjonell tilknytning til hver enkelt dyr på en måte som gjør at man ønsker å beholde det hele deres naturlige levetid. Deres levetid er knyttet til deres produksjonsevne, og det er et økonomisk aspekt ved det som gjør det vanskelig å beholde dyr kun for hygge og selskap.
Hvis massedata viser at enkelte linjer gir dårlig resultat, det være seg på produksjon, helse eller temperament, blir løsningen å slutte å avle på linjen, og ta dyrene som bærer den, ut av produksjon. Det betyr å slakte dem. Det er en rasjonell beslutning, og god økonomi.
Massedata i hundeavl?
Tanken på å avle hunder med tilsvarende overordnede indekser som grunnlag, er i seg selv fornuftig, og blir ofte trukket frem som fremtidens løsning av forskere og genetikere. Med full oversikt over populasjonen, hvilke avlsdyr som har den beste indeksen, og systematisk bruk av disse, vil man utvilsomt kunne fått avlsfremgang på enkelte, spesifikke områder. Men det er en del utfordringer knyttet til å avle hund på denne måten. Her er noen av de viktigste:
- Hva skal være parametere og avlsmål, for den enkelte hunderase og for hunder generelt?
- Hvordan definerer vi egentlig god helse og godt gemytt, og hva en godt nok til at det er funksjonelt?
- Hvordan skal data samles inn, hvem eier dataene og hvordan skal de bearbeides?
- Hvordan forholder vi oss til at hunder ikke masseavles i store anlegg under like forhold, men hjemme hos den enkelte oppdretter, med liten eller ingen kontroll?
- Hvordan fastslå hva som er arv og hva som er miljø når avlsdyrene så vel som avkommene har vokst opp i helt individuelle miljøer, fra de er åtte uker og til de brukes i avl fra 2-3 års alder?
- Hvordan evaluere avkommene på en systematisk måte, når de eies av privatpersoner som kanskje ikke har lyst, mulighet eller penger til å teste/screene hundene de har kjøpt som familiehunder?
- Når det viser seg at et avlsdyr ikke holder mål, hva gjør man med avlsdyret, og hva gjør man med avkommene?
- Hvordan forholder vi oss til det faktum at hunder lever lange liv, mye lengre enn produksjonsdyr, og at en hundegenerasjon minimum er 2-3 år?
- Hvis en hannhund brukes i avl hele sitt liv, fra den er helt ung fram til den er 10-12 år gammel, når evaluerer man avkommene hans?
- Hvordan håndterer vi at eiere av både avlsdyr og avkom er emosjonelt knyttet til hundene sine, og de færreste har noe økonomisk interesse i hundeavl?
- Hva gjør man med alle de små populasjonene, hvor det finnes få avlsdyr og blir født få valper?
- Hvordan koordinere hundeavlen internasjonalt etter samme mønster?
Klarer vi å finne gode svar på disse spørsmålene, er vi kommet nærmere en ny avlsmetode hvor vi i større grad kan dra nytte av avlsmetodene som i dag brukes på produksjonsdyr.