Slik avles hunder i Norge

Hvem kan avle hunder i Norge? Hvilke krav stilles? Og hvilke rettigheter har du som kjøper?

Hvem kan avle hunder?

I realiteten kan hvem som helst avle hunder eller andre dyr, så lenge man avler lovlige raser eller arter, og så lenge dyrene ikke lider noen nød. Det stilles ingen formelle krav til oppdretter om kunnskap og kompetanse, heller ikke om kvalitet på avlsdyrene som benyttes. Noen få hunderaser er forbudt i henhold til forskrift, dette er raser som ansees som farlige for mennesker. Ellers er det fritt frem for alle å avle hunder.

Hvor mange hunder avles og selges i Norge årlig?

Det er vanskelig å gi noe eksakt tall. I Norsk Kennel Klub registreres det ca. 30.000 valper årlig. Vi regner med at det er ca. 60 prosent av alle valper som selges i Norge, og da det det totale antallet ca. 50.000 i året. Det er ikke pr i dag noe krav om at alle hunder skal være ID-merket, slik at deres eierskap og opprinnelse kan spores. Unntak er hunder som registreres i Norsk Kennel Klub. Disse hundene må være ID-merket/sporbare.

Er hundeavl forretning?

Det aller meste som drives av hundeavl i Norge, er det vi kaller hobbyavl. Det vil si at privatpersoner har valpekull i egen regi og for egen regning. De færreste har hundeoppdrett registrert som næring. Grunnen til at skattemyndighetene ikke griper inn, er at et valpekull ikke kan beskattes separat, det må sees i sammenheng med oppdretteres utgifter til det totale hundeholdet. Og da vil oppdrettet så godt som alltid være et underskuddsprosjekt. Men det finnes noen ganske få registrerte næringsoppdretterne i Norge. De største er de som driver med lettsolgte blandingshunder som ikke registreres i NKK, men det finnes også kommersielle oppdrettere som f.eks. oppdretter hunder til bruk for politi, toll eller som førerhunder. Disse hundene blir som hovedregel registrert i NKK. Du kan lese mer om hundeavl og økonomi her.

Stilles det noen krav til avlshundenes helse eller gemytt?

I utgangspunktet ikke, det er opp til den enkelte oppdretter å avgjøre hva som skal avles på. Men når det gjelder hunder som skal registreres i Norsk Kennel Klub, finnes det avlsretningslinjer så vel som etiske regler som oppdretterne må følge. For en lang rekke raser finnes det helsekrav som må innfris. Det er heller ikke lov å pare hunder som er for nært i slekt (innavl). For hunder som ikke skal registreres i NKK, finnes det ikke noen krav om merking, oversikt over foreldre, helsestatus eller innavlsgrad.

Kan Norsk Kennel Klub forby avl på enkelte hunderaser?

Norsk Kennel Klub er en frivillig organisasjon, og kan ikke forby noen noe som helst. NKK retter seg etter lover og forskrifter, og vil ikke registrere valper av raser som er ulovlige i Norge. Ellers er vi, gjennom vårt internasjonale samarbeid, forpliktet til å registrere valper av alle godkjente raser, så fremt de oppfyller de fastsatte helsekrav for rasen. NKK avler ikke hunder selv, det er det enkeltpersoner som gjør, og vi har ingen myndighet overfor disse. Vi kan, dersom noen bryter vårt regelverk gjentatte ganger, nekte dem å registrere valper hos oss, men vi kan ikke hindre dem i å avle og selge valper utenfor vår organisasjon.

Er det bare blandingshunder som ikke registreres?

Nei, det avles også rasehunder, eller hunder som oppgis å være det, uten at disse registreres i Norsk Kennel Klub. For at NKK skal registrere hunder, kreves det at begge foreldre er registrert i NKK eller i godkjent utenlandsk register, at hunden som skal registreres er ID-merket med mikrochip, og at foreldrene har de foreskrevne helsetester som er gjeldene for den aktuelle rasen. De som har hunder som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke registrere hundene i NKK. Men de kan fortsatt selge dem som hunder av en bestemt rase uten at dette er ulovlig.

Er det andre krav som stilles til hunder som skal registreres i NKK?

Ja, det er ikke lov til å avle på hunder som er for unge (under 18 mnd), eller for gamle (over 8 år). Det er ikke lov til å ha kull for hyppig på samme tispe, eller å ha for mange kull i løpet av hennes levetid (maks 5). Disse begrensningene gjelder kun for dem som driver oppdrett innenfor NKK-systemet. For alle andre er det fritt frem for å drive rovdrift på tispene sine, med for hyppige kull eller avl på for unge eller gamle dyr. Så lenge valpene ikke registreres, er det ingen kontroll med dette.

Hvilke rettigheter har jeg som kjøper?

Kjøpsloven er gjeldende for all handel mellom privatpersoner, også når man kjøper hunder, som dermed blir å betrakte som en «vare». Det medfører blant annet at man kan gjøre om handelen eller få tilbakebetalt deler av beløpet om det i etterkant kommer frem at hunden ble solgt med feil som det ikke var opplyst om, og som selger burde ha kjent til. Denne reklamasjonsretten gjelder i fem år. I tvistesaker kan man bringe saken inn for Forbrukerklageutvalget. For at du skal kunne hevde din rett, er det viktig at det finnes en skriftlig kjøpsavtale. Det er avtalefrihet i Norge, og det betyr at det kan være spesielle vilkår i kjøpsavtalen som ikke er i henhold til kjøpsloven. De er likevel gjeldende, så lenge begge parter har skrevet under på avtalen. Har du kjøpt hunden av en person med ukjent adresse, uten kjøpekontrakt, uten registreringspapirer på valpen og uten ID-merking, stiller du svært svakt, og må ofte bære tapet selv.

Ønsker man å få hele kjøpesummen tilbake, må man også være forberedt på at selger ønsker å heve kjøpet, og dermed få hunden («varen») tilbake. Dette kan komplisere situasjonen, da de fleste eiere fort knytter bånd til hunden og gjerne vil beholde den, til tross for eventuelle mangler og feil.  

Finn flere saker her: