Mange som kritiserer hundeavl, hevder at det er «pengene som styrer». Det er svært få i Norge som driver hundeavl på kommersiell basis, med registrert foretak og regnskapsplikt.

Det aller meste av hundeavl i Norge er det som kalles hobbyavl, det vil si at oppdretter har ett eller noen få kull i året. For de flestes vedkomne er det slik at inntektene fra et valpekull gjør at de kan få dekket deler av utgiftene ved sitt eget hundehold og sin egen aktivitet med hund.

Det er mange variabler på utgiftssiden når man har et valpekull. Dermed lar det seg ikke uten videre gjøre å sette opp et generelt regnestykke som gjelder for alle oppdrettere eller alle kull.

Men følgende utgifter må man ta med i beregningen:

Anskaffelse og hold av tispe

En tispe blir som oftest kjøpt inn til gjeldende valpepris. Hvor mye det koster å holde en hund gjennom året, varierer selvsagt, men for de fleste hunder kan man gi et konservativt anslag på ca. 20.000 i året.

Da regnes følgende med: Fôr, vaksinasjoner/helsestell, utstyr og forsikring. Hvis en tispe er tre år når hun får sitt første kull, har hun kostet minimum 60.000 i drift + anskaffelse.

Helseundersøkelser og merittering

Svært mange raser har krav om helsetester før en hund kan brukes i avl. Noen av de vanligste er HD-røntgen, som koster ca. 2000-2500 kroner, øyenlysning, som koster ca. 1500-2000 kroner, mange raser skal også AD-røntges, BOAS-testes eller det er vanlig å gjennomføre ulike gentester.

Prisen på det sistnevnte er svært varierende, fra 1500-2000 kroner. At en eier bruker 4000-6000 kroner på helsetester er ikke uvanlig.

Svært mange avlshunder har vært på utstilling eller bruksprøve før de benyttes i avl. Her kan det påløpe store kostnader, ikke bare til påmelding, men til trening, forberedelser og reise/opphold. Har en hund f.eks. en championtittel, er det ikke urealistisk å anta at eieren har lagt ut 15000-20.000 kroner i å merittere hunden.

Husk at en merittering betyr at eieren har fremstilt sin hund for en ekstern vurdering, og ikke bare har avlet på grunnlag av eget skjønn og egne vurderinger.

Bruk av hannhund

De færreste oppdrettere kan eller vil bruke kun egne hannhunder i avl. Det forekommer selvsagt, men i langt de fleste tilfeller brukes en hannhund utenfra. Hva man må betale for å bruke en hannhund kan variere, men det er vanlig å ta ca. 10 prosent av valpeprisen pr. valp, samt 10 prosent av valpeprisen når parringen skjer, såkalt sprangavgift.

Det er ikke lenger uvanlig at en oppdretter kjøper frossen/fersk sæd fra en attraktiv hannhund i inn- eller utland, og får en kvalifisert veterinær til å inseminere tispa. I slike tilfeller koster en parring fort 20.000-30.000 kroner.

I tillegg til det man betaler for bruk av hannhunden, kommer utgifter til reise og opphold i tillegg.

Utgifter til fødsel

Mange velger å ta ultralyd eller et røntgenbilde av tispa før fødsel. Det koster 1000-2000 kroner. Videre skal tispa har spesialfôr, ormekur og være oppdatert på vaksiner, og ha utstyr som fødekasse, fødeunderlag og varmelampe.

Skulle det bli bruk for veterinærtjenester (ca. 10-15 prosent av valper tas med keisersnitt) kommer egenandel på forsikring i tillegg.

Eventuelt må man dekke alle utgifter, om man ikke har forsikring. Enkelte raser har ikke keisersnitt inkludert i forsikringen.

Utgifter til valpene

Valpene skal ha fôr av god kvalitet fra de er ca. tre-fire uker gamle. De skal ha minimum to ormekurer, som fås på resept. Videre skal de undersøkes av veterinær, vaksineres og ID-merkes med mikrochip. Prisen kan variere, men 1200-2000 pr. valp er ikke uvanlig.

Valpene skal også registreres i Norsk Kennel Klub. Det koster 587,- pr. valp om valpen er under 3 mnd, 880,- om valpen er eldre. En som ikke er medlem i en av NKKs klubber, betaler dobbel avgift.

Utgifter i etterkant

Salg av valper omfattes av kjøpsloven, også for dem som driver hobbyavl. Om en valp har en feil som vil påvirke dens avlsverdi, som mangel på testikler, feil tannstilling etc. vil det kunne medføre avslag i prisen.

En kjøper har også reklamasjonsrett på feil som trolig var til stede da valpen ble kjøpt.

Det kan, i noen tilfelle, gjøre at deler eller hele kjøpesummen må tilbakebetales.

Konklusjon

Regner man sammen disse utgiftene, vil man konkludere med at det er høyst usikkert om det er mulig å tjene penger på valpesalg, og de fleste vil kun få tilbake noe av det de har lagt ned i sitt hundehold gjennom flere år.

I regnestykket er det heller ikke tatt med nedlagt arbeidsinnsats, som for hvert valpekull fort forløper seg til flere hundre timer. Men en rekke faktorer er med på å regulere om et kull kan gå med overskudd.

Det er blant annet kullets størrelse, om rasen er populær og lett å selge, og hvor mye oppdretter har lagt ned i å helseundersøke og merittere tispen, og hvilken hannhund som er far til valpene.

Jo mer meritterte foreldrene er og jo større anstrengelsene har vært i forbindelse med valg av partner, dess mindre sjanse er det for at valpekullet er noe overskuddsprosjekt.

Finn flere saker her: