Norsk Kennel Klub begynte å jobbe med pusteproblematikk hos hund (BOAS) for ca. 10 år siden. Ny forskning, ledet av britiske forskere ved Cambridge University, har gjort at man siden 2019 har kunnet tatt i bruk et nytt, effektivt system for å undersøke hundene.
Veterinær Renate Sjølie, som er ansvarlig for BOAS-prosjektet ved NKKs helse- og registreringsavdeling, konstaterer at man nå jobber på en kunnskaps- og forskningsbasert måte med kartlegging og avl.
– Ettersom BOAS har meget høy arvelighet, hele 60 prosent, er det mulig å oppnå rask avlsmessig fremgang gjennom kun å bruke hunder som ikke har symptomer på BOAS. Dette er nå bredt anerkjent, sier Sjølie. Dommen Høyesterett avga i oktober i den såkalte «hundeavlssaken» i forbindelse med avl av engelsk bulldog, understøtter dette synspunktet.
Forskerne ved Cambridge University brukte mange år på å utvikle en metode for å kartlegge og teste hunder på en vitenskapelig, dokumenterbar måte. Du kan se en kort film med bakgrunnen og opplegget for testingen her.
.Opplegget er tilpasset rasene engelsk bulldog, fransk bulldog og mops. Dette virker å være de tre rasene hvor BOAS opptrer hyppigst. BOAS-testen er en forholdsvis enkel, men effektiv test, som utføres av spesialutdannede veterinærer.
– Norsk Kennel Klub har holdt fire kurs og utdannet i overkant av 100 norske veterinærer til å utføre disse testene, slik at landet er godt dekket. I tillegg har vi arrangert et internasjonalt seminar, hvor veterinærer fra 30 ulike land har blitt lært opp, slik at testen kan utføres på samme måte i alle land, sier Sjølie.
– Hva viser testingen så langt?
– BOAS graderes fra 0 til 3, hvorav 3 er alvorlig og hunden er tydelig påkjent. Grad 2 har hørbare symptomer, mens hunder som tester 0 og 1 er helt upåvirket og er friske. Kun hunder som tester 0 og 1 kan benyttes i avl og få registrert valper etter seg i Norsk Kennel Klub. For de tre rasene NKK tester, viser gjennomsnittet av BOAS-graderingene NKK har gjennomført på nesten 1000 hunder siden 2019 at 80 prosent av hundene tester 0 og 1. Kun svært få hunder, ca. 3 prosent, har Grad 3.Kun svært få hunder, ca, 3 prosent, har Grad 3.
– Må alle Grad 3-hundene opereres?
– Nei, slett ikke alle hunder med grad 3 må opereres. Men noen må det. Andre kan klare seg fint om eieren er oppmerksom på problemet, og tar hensyn til det. Avgjørelsen for om hunden må opereres eller ikke, er basert på en helhetsvurdering av hunden og må vurderes som en klinisk problemstilling for den enkelte hund hos den enkelte veterinær. Det er også svært viktig at hunden ikke blir overvektig. Hos mops regner man overvekt som det største problemet i forbindelse med BOAS.
– Skyldes BOAS kort nese?
– Det trodde vi tidligere. Nå har vi fått mye ny forskning, og den viser at det er et mye mer komplekst syndrom. Det er mange andre årsaker som spiller inn. Det finnes mange raser som har like kort nese som disse rasene, og som ikke har BOAS, forteller Sjølie.
Det finnes imidlertid andre raser enn de tre som har et dokumentert problem med BOAS. Nå jobbes det med å utvikle tester for disse rasene også, blant annet gjennom et nordisk samarbeid. Grunnen til at testene ikke uten videre kan overføres, er at rasene har ulik anatomi.
– Hvorfor vil NKK i det hele tatt støtte videre avl av disse hundene?
– Dette er meget populære hunder verden over på grunn av sitt temperament, og de er svært egnet som lettholdte selskapshunder. De kommer til å eksistere uansett om NKK ønsker det eller ikke. Vi mener det beste er registrert, kontrollert avl av helsetestede, sunne individer. Da kan vi ta vare på de friske, velfungerende hundene, avslutter Sjølie.
Her finner du intervju med en oppdretter av mops, Elisabeth Juverud: