Vinner de mest ekstreme hundene på utstilling?

Er det slik at de hundene som har de mest ekstreme trekk, er de som vinner på hundeutstilling? Dette er en myte som har fått et godt fotfeste blant dem som sterkest kritiserer dagens hundeavl.

De siste tjue år har hundeutstillinger vært den fremste arena for å jobbe mot overdrivelser, ekstreme trekk og usunne anatomiske trekk.

Dette har skjedd gjennom justering av rasestandarder, skolering av dommere og innføring av rapporteringsplikt for dommere, blant annet gjennom tiltaket Breed Specific Instructions Regarding Exaggerations in Pedigree Dogs (BSI).

Hvem er dommerne?

Dommere er personer med store kunnskaper om hund. Alle som blir dommere, har selv omfattende erfaring fra eget hundehold over mange år, som oftest også fra avl og oppdrett, og ulike aktiviteter med hund, ikke nødvendigvis bare utstilling. De ulike land har noe varierende krav til hvilken bakgrunn og utdannelse en dommer må ha, men i Norden gjelder en rekke omfattende krav. En dommerutdanning i det nordiske systemet en grundig og tar lang tid. Nordiske dommere er kyndige, og er fullt i stand til å vurdere om en hund er usunn, har ekstreme trekk eller er i dårlig kondisjon.

Hvilke regler gjelder?

Når det gjelder bedømmelsen av den enkelte hund, er det rasestandarden som er rettesnoren. Rasestandarder er et rammeverk med rom for tolkning og variasjon. De ber ikke om usunne og overdrevne trekk. Tvert imot, det er understreket i alle standarder at særtrekk ikke får overdrives og bli usunne, og følgende formulering finnes i de fleste standarder:

«Hunder som har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.»

Dette gir hundedommere en generell fullmakt til å slå ned på tydelige usunnheter og overdrivelser, og diskvalifisere disse fra konkurransen, uten å måtte hente direkte støtte for dette i standardens formuleringer. Du kan lese mer om standarder her.

Selv utstillingsreglementet finner du her, men dommere er også underlagt et etisk regelverk. Det kan du lese her. I tillegg finnes det et generelt etisk regelverk for utstillinger som først og fremst retter seg mot utstillerne, hvor hovedhensikten er å ivareta hundens ve og vel. Det finnes her.

Hva er BSI?

Breed Specific Instructions, eller Særskilte dommeranvisninger, er et konsept som ble igangsatt av den svenske kennelklubben i 2008, og implementert i hele Skandinavia i 2014. Hensikten er å bevisstgjøre utstillingsdommere om at enkelte anatomiske trekk kan medføre fare for usunnheter hos spesielle hunderaser. Alle hunderaser ble gjennomgått, og de som ble vurdert som utsatte, ble ført opp på en egen liste, hvor det også står hvilke områder dommeren skal følge spesielt med på. Eksempler på slike områder er for overdreven og usunn hud hos basset hound, løse øyelokk hos clumber spaniel, ineffektive bevegelser og overdreven pels hos pekingeser, og for korte snutepartier, for mye rynker og for trange nesebor hos en del kortskallede raser.

Det er også en liste med krav som skal gjelde alle hunder, uansett rase og uansett om de er spesielt nevnt i BSI-lista:

• Ubesværet pust
• Sunne øyne som ikke er røde eller har utflod
• Sunn hud som ikke er misfarget
• Sunne tenner og bitt som er funksjonelt
• Ubesværede bevegelser
• Ikke for tynn/tykk

Etter bedømmelsen må dommeren som har dømt raser på BSI-lista fylle ut et spesielt skjema, ett for hver rase, hvor det spørres om dommeren har observert hunder med de aktuelle trekkene, hvor mange av hundene som eventuelt hadde dem, og også, på den andre siden, om dommeren har observert spesielt bra eller sunne hunder i rasen. Skjemaet sendes så videre til kennelklubben, som bearbeider observasjonene og videreformidler dem til raseklubbene. Så kan klubbene bruke dem i sitt videre avlsarbeid.

Men vel så viktig er at BSI-ordningen bevisstgjør dommerne på de mest utsatte trekkene, og gir dem autoritet til å sette ned i premiering hunder som viser tegn til usunnhet.

Har BSI gitt resultater?

Ja, BSI har gitt gode og synlige resultater i løpet av ganske få år. Man ser at flere raser tydelig har endret utseende. Basset hound er et av de mest synlige eksempler, hvor overdreven hud og for løse øyenlokk nå er sjelden forekommende i rasen. Likeledes er det sjelden at det kommer hunder med tydelige pusteproblemer i ringen. Også utstillere og oppdrettere har tatt konsekvensen av BSI.

Det har ikke lenger noe for seg å ta med de mest ekstreme hundene på utstilling, ettersom dommerne er bevisste på ikke å premiere dem høyt.

Det er også langt færre hunder med generelle usunnheter (som irritert hud og irriterte øyne) som vises på utstilling.

Er det flere ting som har ført til endring?

Det er generelt en mye større bevissthet omkring sunnhet hos alle som driver med utstilling og avl. Også blant dommere diskuteres dette hyppig, ikke minst i ulike dommerfora og på konferanser. Husk at dommere er hundekyndige folk!

Er alt bare bra?

Nei, det er alltid rom for forbedring. Blant annet kunne ting vært bedre internasjonalt. Skandinavia ligger i verdenstoppen når det gjelder å ta tak i problemstillingene og vi er foreløpige de eneste som har innført BSI i bedømmelsen. Men også andre europeiske land vurderer det. Alle dommere som skal dømme BSI-raser i Skandinavia, får tilsendt BSI-dokumentet (det finner du her) og blir gjort oppmerksomme på hva det innebærer og at utfylling av skjema er obligatorisk.  Dog kan det være utfordrende at noen dommere kommer fra land hvor sunnhet ikke har samme oppmerksomhet, og de kan være tilbøyelige til å være mer liberale i sin bedømmelse.

I enkelte land og på andre kontinenter er ikke alltid sunnhet og dyrevelferd så god som den burde være. Det finnes graverende eksempler på usunne og overdrevne hunder som vinner på utstilling. Bilder av slike hunder blir ofte delt og spredd online, og brukt som eksempler på at hundeutstillinger fremelsker overdrivelser og usunnheter. Vær klar over at slike eksempler på ingen måte er representativt for det du vil se på en hundeutstilling i Norden.

BSI er heller ikke noe feilfritt system. Det har hendt at hunder som burde vært trukket ned i premiegrad på grunn av usunnheter, likevel vinner, også for skandinaviske dommere. Men det hører til sjeldenhetene. En del lidelser og defekter og graden av disse kan det være vanskelig å bedømme presist, da dommere ikke er veterinærer, og må foreta sin vurdering på grunnlag av det visuelle og i løpet av kort tid. Derfor kan en bedømmelse på utstilling aldri erstatte en klinisk undersøkelse av en veterinær med tanke på diagnoser og arvelighet. En premie på utstilling skal aldri være eneste kriterium for at en hund brukes i avl.

Se film om BSI – kopier linken til egen nettleser. https://skkplay.solidtango.com/video/pedigree-dogs-for-the-future-and-the-role-of-breed-specific-intructions-bsi

Finn flere saker her: